Som elevene ser det
Bråk og uro i skolen er et stadig tilbakevendende tema i den offentlige debatten. Hvorfor skjer det? Er det så ille som medieoppslagene tyder på? Hvordan ser elevene det? Hva kan vi gjøre for å bedre situasjonen?
Selv om det har vært forsket mye på temaet, har det vært lite fokus på elevenes egne oppfatninger. I denne boka har forfatteren valgt entydig å beskrive og tolke skolens virkelighet ut fra hvordan elevene opplever den. Begrunnelsen for dette perspektivet er todelt. For det første mener forfatteren, i tråd med fenomenografisk forskningstradisjon, at mennesker, deriblant elever, handler ut fra den oppfatningen de har av sin egen situasjon. For det andre tas det utgangspunkt i at bedre dekking av elevenes behov gir bedre læring.
Bokens perspektiv blir at elevens atferd, positiv og negativ, for en stor del må ses som svar på de signaler de får fra skolen, gjennom alt som skjer i timer og friminutter hver dag. Innenfor disse rammene får også relasjonene mellom elevene stor betydning. Det siste kommer tydelig fram ved at elevene framstiller mobbing som det største problemet i skolen. Den første delen i boka handler derfor om forholdet mellom elevene, hvor åpen og skjult maktbruk er et kjent fenomen. Samtidig oppfatter elevene at skolen ved sine representanter, ledere og lærere, utøver makt som det er viktig å dempe betydningen av ved å danne et kollektivt beskyttelsessystem, elevkollektivet.
I bokens andre del dreies fokus mot lærerne og lærerrollen, som er den enkeltfaktoren elevene selv tillegger størst betydning. De mener at ulike sider ved lærernes rolleutførelse maner til arbeidsro og interesse eller meningsløshet, motstand og trass. Det tredje hovedtemaet er betydningen av arbeidsmåtene. Her er den røde tråden at elevene må bli aktivisert og engasjert, mentalt og følelsesmessig for å lære. Hvordan dette best skjer, er det en viss uenighet om blant elevene, særlig når det dreier seg om samarbeid eller individuelt arbeid. De fleste mener im
